|
Jeg blir bare mer og mer glad i denne komponisten. Både når jeg spiller og når jeg lytter (og ser!) Kombinasjonen av uuuuudødelige melodier, progressiv harmonikk og fjellstøtt kontrapunkt er simpelthen uimotståelig. Og så er det den allestedsnærværende italienske passione som går rett i hjertet - ikke bare hos meg, men så godt som hos alle operaelskere over hele verden.
I sin ungdom sa han at han ville skrive operaer som Wagner... Dag fortalte om dette på en prøve for ikke lenge siden, og i samme øyeblikk tror jeg både han og jeg tenkte (og sa) akkurat det samme: Det var da inderlig godt at han ikke gjorde det!
I Madama Butterfly viser han imidlertid tydelig at han gjerne kan skrive som Wagner, å jada, så lett som bare det... men jeg tror han synes det ville blitt orrendamente noioso (grusomt kjedelig) i lengden...
Men ikke alt gikk bare som smurt for Giacomo, selv om han var svært berømt også i sin samtid: Urpermieren på Madama Butterfly på La Scala 17. februar 1904 var en fiasko! Dårlig med prøvetid var kanskje en av grunnene. (Den fella går ikke vi i, eller hva Dag?)
Han dro vel på viltjakt og grublet litt på dette, så kom han hjem og brukte et par måneder på å revidere operaen - og den neste premieren, i Brescia 28. mai samme år ble en braksusksess!
Og braksuksess gjør den fortsatt verden over, 105 år etterpå! Jeg mener Puccini er operalittteraturens største geni. (I skarp duell med Mozart kanskje?)
|