Carmen
Georges Bizet døde bare noen få måneder etter urfremføringen av sin opera, som senere skulle bli musikkdramatikkens kanskje mest folkekjære og spilte verk. Da han forlot denne verden etter et hjerteattakk bare 36 år gammel, hadde operaen såvidt unngått å bli tatt av plakaten på Paris' berømte Opéra-Comique. Musikerne klaget over at den var alt for vanskelig å spille. Musikkritikerne var ikke fornøyde, hverken dem som forfektet Wagners nye, overdådig instrumenterte stil eller de konservative opera buffa tilhengerne.
Og handlingen var jo så "grotesk" at sjefen for operaen satte sin stilling inn på å få den forandret for ikke å sjokkere publikum. Bizet, nektet, og sjefen måtte faktisk gå. - Og når publikum endelig fikk høre det, så visste de kanskje ikke helt hva de synes, for dette var sannelig ny og grensesprengende musikalsk dramatikk.
Men ingen med et minimum av musikalitet kan vel ha unngått å la seg forføre av de mange perlene i denne operaen. Bizets genialitet ligger nemlig ikke bare på det dramatiske og kompositoriske plan, han er også en mester i smektende melodier og harmonikk.
"Problemet" var at det hverken var en komisk eller en tragisk opera, det var liksom "hverken fugl eller fisk". Men noen få skjønte selvsagt man her sto overfor en helt ny operaform. Verismen eller "verismo" kom snart til å ta helt over for de gamle og litt stive formene opera buffa og opera seria. I denne nye formen er karakterene mer nyanserte enn karikerte og handlingen gjenspeiler i mye større grad menneskenes virkelige liv. Bizet fikk dessverre ikke være med videre på denne spennende utviklingen, og vi kan bare fantasere om hva hans geni kunne ha produsert av spennende musikalsk "virkelighet". Men det kom jo som kjent noen "kjemper" etter ham som fikk leve lenger og utforske og fullende denne formen for opera.
Klikk på lenkene under for å gå videre til billettluka.no og kjøpe billetter!
